Medievalgsmodellen

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg Medievalgsmodellen. I forelesning til Cecilie Staude, nevnte hun den såkalte Medievalgsmodellen. Denne modellen skal hjelpe virksomheter å måle effekten, og i hvilken grad kanalen som blir valgt er fornuftig. Denne modellen tar for seg derfor 4 ulike egenskaper som kanalen kan vurderes ut ifra. Modellen ser slik ut:

Bildet er hentet ifra:, Are Kværk (TNS Gallup) og Stein Erik Selfors (BI): Kanal- og mediavalgproblematikk: funksjoner, egenskaper og respons (1975)Svein Larsen (OMD) og Mona Solvoll (BI): Medieplanlegging (2012)

Ut ifra virksomheten vi har valgt, skal jeg kort bruke modellen til å analysere hvilke kanaler som er best å bruke. BMW er et kjent merkevare og har en spesifikk målgruppe som de sikter mot. Det er da viktig for BMW å finne ut hvor de befinner seg, og måle kanalens egenskaper utifra modellen. De 4 punktene i modellen er:

  • Presentasjonsegenskaper: Her handler det om å finne kanalen som på best mulig måte kan pakke inn budskapet til virksomheten. I forhold til BMW, må de tenke hvordan virksomheten skal presentere budskapet sitt på best mulig måte. Dette punktet skal måle hvordan kanalen har evnen til å formidle budskapet på best mulig måte til målgruppen. Her kan sosiale medier være gunstig hvis en virksomhet skal treffe et ungt publikum, med tanke på bilder og video. BMW har en litt annen målgruppe, og de består som oftest av eldre som har en god økonomi. Denne målgruppen treffes lettes ved å bruke formelle kanaler som kan være artikler ,og andre utdypende informasjonskanaler.
  • Distribusjonsegenskaper: Dette punktet tar for seg kanalens evne til å formilde budskapet riktig. Har kanalen de riktige egenskapene til å formidle budskapet?. Her handler det mye om segmenteringsmuligheter og hvem de skal treffe. Hvis snapchat har de beste distriubusjonsegenskapene til å formidle budskapet, så er det den beste kanalen å bruke for virksomhetens markedsføring. Hos BMW er lyd og video gunstig for å vise produktets egenskaper og attributter.
  • Situasjonsegenskaper: Denne delen handler om hvordan målgruppen tolker budskapet. Dette baserer seg på om de er mottakelig for påvirkning, gjennom markedsføringskanalen som blir brukt. I en bærekraftig markedsføringsstrategi, er det jo alltid ønskelig at målgruppen snur mot en grønn endring, med tanke på kanalen som blir brukt. Her er det viktig å bruke påvirkningsfaktorer som å involvere klima, bil egenskaper, produksjon og andre viktige faktorer som treffer målgruppen. For målgruppen naturlig skal velge et bærekraftig alternativ, må argumentasjoner og fakta klare å endre holdinger og  atferd. Da er det viktig å bruke kanaler som innholdet lyd og video. Dette kan være i form av TV-reklame, Youtube og andre lignende kanaler.
  • Prisegenskaper: Det siste punktet tar for seg kostnadene for reklamen og kanalvalg. Her må virksomheten forholde seg til hvor tilstrekkelig de kan være, ved å forholde seg til økonomi og ressurser. Det ønskelige ved reklamen er å oppnå en økonomisk vekst, øke bevisstheten rundt bærekraft og mer salg. BMW er et selskap som har enerome ressurser, og har lite begrensninger. På denne måten kan de velge og vrake ettersom hva de mener er den beste kanalen.
Bildet et hentet ifra: https://pixabay.com/no/photos/automotive-bmw-bil-nærbilde-grill-1838744

Valg av kanal

Bildet er hentet ifra:https://uplifters-edu.org/links-uplifters/social-media-1177293_1280/

Ut ifra denne modellen har virksomheter mulighet til å spisse seg inn for en spesifikk kanal, og utelukke de som ikke tilfredsstiller BMW sine krav til kommunikasjon . BMW kan bruke formelle kanaler som Tv-reklamer, artikler og lignende gunstige kanaler for sin målgruppe. Kanalene treffer de presentasjonsegenskapene som er ønskelig. Det er enklere å treffe eldre via formelle kommunikasjonskanaler, når det er snakk om dyre biler. Det er enklere å formidle et produkt på en bærekraftig måte ved å bruke kanaler som inneholder video og tekst. I disse kanalene har de mulighet til å bruke ressurser ut ifra budsjett og økonomi, slik at det blir lønnsomt og de kan formulere det som de ønsker.

Kilder:

Are Kværk (TNS Gallup) og Stein Erik Selfors (BI): Kanal- og mediavalgproblematikk: funksjoner, egenskaper og respons (1975)Svein Larsen (OMD) og Mona Solvoll (BI): Medieplanlegging (2012)

https://ndla.no/nb/subject:12/topic:1:88173/topic:1:183832/resource:1:167108?filters=urn:filter:6b35c125-5a82-4a30-9d60-0646c31dce32

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *