Student under corona

Denne pandemien har virkelig hatt en stor påvirkning i hverdagen til veldig mange, og har spesielt rammet oss studenter. Jeg snakker kanskje ikke bare for meg selv, når jeg sier at dette året har gått ekstremt fort. Mange faktorer har preget skolehverdagen min, og det er stadig mange endringer som vi må forholde oss til. Men hvordan har det vært å være student under pandemien?

Jeg startet på Høyskolen Kristiania høst 2019, og studerer i dag markedsføring og salgsledelse. Bare overgangen fra videregående skole til høyskole var en stor endring i seg selv, og det var mye å forholde seg til når det var skolestart. Første halvår gikk som forventet. Det var stressende, nye omgivelser og nye utfordringer som stadig stod på tur. Det gikk utrolig bra, og tenkte at 2020 er mitt år.  Jeg hadde store forventinger når det gjaldt vår 2020, og nå følte jeg meg godt etablert og klar for et nytt år. De forventingene endret seg fort…

Allerede i slutten av januar hørte jeg om et dødelig virus som herjet. Jeg tenkte ikke noe på det så naiv som jeg er, og at dette var et virus som vi fort får kontroll over. Vi lever jo i trygge Norge?

I mars 2020 stengte regjeringen ned Norge, og hele verden stengte ned. Kvelden jeg fikk beskjed at skolen stengte ned, satt jeg hjemme i stuen med familien. Ingen av oss visste helt hvordan vi skulle reagere. Så heldig som jeg var hadde jeg fortsatt ikke leilighet i Oslo enda, og pendlet fra Fredrikstad hver dag. En liten pause fra pendlingen hadde ikke vært dumt tenkte jeg, men lite visste jeg hvor mye dette viruset kommer til å påvirke skolehverdagen min. 

Alt gikk over til digital undervisning, og i starten var det veldig deilig å ikke stå opp kl. 05.00 for å rekke timen kl 08.15 i Oslo. Pendlingen hadde jeg egentlig ingen problem med, var en sjarm å kunne få starte dagen mens store deler av befolkningen sov. Det var ekstremt uvant å sitte hjemme, og være i en forelesing over Zoom. Dette var noe helt annet, og var positiv overrasket over måten vi nå framover skulle lære på. Jeg lærte fort at jeg måtte legge opp dagene mine, og taklet denne overgangen ganske godt! Det var enklere å være til stedet i timene, og ikke tenke på å måtte møte fysisk opp på skolen. Foreleserne var utrolig flinke, til å hjelpe oss studenter hvis vi lurte på noe. De oppdaterte oss hele tiden, og svarte fort hvis vi lurte på noe. Dette var supert de første ukene!

Som tiden gikk, merket jeg at motivasjonen stagnerte drastisk. Det var mye mer fristende å sove hvis du ikke følte deg helt uthvilt på morgenen, eller prioritere andre ting fordi du kunne se opptakene senere. Det var rett og slett ingen glede å sitte bak en skjerm i 3t, og høre på foreleseren snakke. Kommunikasjonen mellom medstudenter som jeg snakket ofte med på daglig basis, ble til til null. Dette bare utviklet seg til at lesing og skolearbeid ble forskyvet, og plutselig stod jeg i eksamenstiden. 

Eksamensperioden var ekstremt stressende. Det typiske «skippertaket» ble godt tatt i bruk. I denne perioden kunne jeg sitte å lese i flere timer om dagen for å ta igjen skolearbeid som ble utsatt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *